Idrettsskader

Idrettsskader er et skår i gleden både for profesjonelle, de unge og håpefulle, og selvfølgelig mosjonistene. Idretten er for mange ikke bare stedet der de trener, men også en arena for sosial interaksjon og avkobling.

De siste tiårene har det vært en eksplosiv økning i deltagelse i idrett, og med dette en stor økning i idrettsskader. Fordelene ved idrett og aktivitet er veldokumenterte og spesielt blant barn og ungdom er behovet for fysisk utfoldelse stort. Barn og ungdom bør ha i gjennomsnitt minst 1 time med moderat intensitet hver dag.

Ved mer trening stiger helsefordelene (1). Idrettsskader er et skår i gleden både for profesjonelle, de unge og håpefulle, og selvfølgelig mosjonistene. Idretten er for mange ikke bare stedet der de trener, men også en arena for sosial interaksjon og avkobling. Ved idrettsskader vil ofte også dette gå tapt i en periode. Spesielt blant ungdom ser man at idrettsskader har stor innvirkning utover skadeområdet, og at et skadeavbrekk for kan bli preget av depresjon dersom ikke den sosiale støtten er god nok (2).

 

Hva er risikofaktorene for idrettsskader?

Risikofaktorer for idrettsskader varierer både fra idrett til idrett, forskjellige aldere, kjønn og høyde/vekt. Det er imidlertid enkelte fellesnevnere som disponerer utøvere for idrettsskader. En av de viktigste risikofaktorene er tidligere skade (3). Dette understreker viktigheten av grundig rehabilitering ved idrettsskader, slik at man i minst mulig grad er disponert for nytt skadeavbrekk. For mange skader har man nå “Return-to-play” retningslinjer som beskriver målsetninger som skal nås før utøveren skal tilbake i arenaen. Ved å sørge for best mulig rehabilitering før utøveren skal tilbake til konkurranser, minker man risikoen for ny idrettsskade i fremtiden.

Noe som kanskje ikke er så overraskende er at treningsmengde også er relatert til risiko for idrettsskader (4). I de fleste idretter virker en høy treningsmengde beskyttende mot skader. Unntaket for denne regelen er langdistanse løpere. For disse er høy treningsmengde en risikofaktor, spesielt ved nylig økning av mengde (5). I all trening er det utrolig viktig å gradvis øke treningsmengde slik at kroppen kan tilpasse seg nytt belastningsnivå.

For at kroppen skal restituere seg etter belastning trenger den nok hvile. Spesielt blant ungdom har det vist seg at for lite søvn øker sjansen for idrettsskader og annen muskel- skjelettsmerte (6). Så dersom du er en aktiv ungdom, eller har noen i huset, så lønner det seg å legge vekk nettbrett og telefon i tide slik at leggetiden kan overholdes.

Som ved de fleste andre skader og problemer, er også psykososiale faktorer viktige i forbindelse med idrettsskader (7). Bare fordi man som idrettsutøver definitivt utsettes for fysisk stress og biomekaniske belastninger, er man ikke immun mot psykisk og sosialt stress fra andre arenaer i livet. Dersom man som idrettsutøver har stressende og psykisk belastende perioder, så kan det faktisk forebygge idrettsskader å få hjelp med dette.

 

Hvordan forebygger man idrettsskader?

I tillegg til å redusere risikofaktorene for idrettsskader, er det viktig å vite hvordan man best forebygger idrettsskader. Man må vite hva som fungerer, og hva som ikke fungerer slik at man kan bruke treningstid effektivt og få best mulig resultat.

Hva som kreves av utøvere er svært forskjellig fra idrett til idrett, så forebyggende tiltak varierer i forskjellige idretter og dersom det er spesifikke skader man vil unngå. Heldigvis er det endel forskning på forebygging av idrettsskader. Selv om det er både noe varierende resultater og kvalitet, er de større studiene rimelig enige om det viktigste.

Om man driver bredde idrett eller toppidrett, bør tid settes av til forebygging av idrettsskader. Det viktigste man kan gjøre er å inkludere et godt, idrettsspesifikt styrketreningsprogram i tillegg til sportsspesifikk aktivitet. Styrketrening reduserer idrettsskader til mindre enn 1/3, og kan nesten halvere belastningsskader (8). I tillegg kan balansetrening, nevromuskulær trening og ortoser forebygge idrettsskader avhengig av idrett og behov (8,9)

Tøying er noe man fra tidlig alder ofte lærer er viktig. Det sitter i kulturen til flere idretter at man må tøye for å forebygge skader. Her er også forskningen relativt klar og bringer et budskap mange vil like. Tøying forebygger ikke idrettsskader! (8, 9, 10) Så man bør bare tøye dersom sporten man bedriver krever stor bevegelighet for god teknisk utførelse, eller man av andre grunner har lyst. For forebygging av idrettsskader, bør tid og energi rettes mot mer effektive tiltak.

 

Kiropraktikk og idrettsskader

For mange profesjonelle klubber og utøvere, er kiropraktoren en selvskreven del av støtteapparatet. Flere kiropraktorer har videreutdanning innen idrett, og hjelper med forebygging og rehabilitering av idrettsskader på høyt nivå i flere sporter. Også i breddeidretten har kiropraktoren en viktig rolle. Selv om de økonomiske konsekvensene av idrettsskader ikke er like betydningsfull her, tør jeg påstå at det er i breddeidretten de store verdiene for psykisk og fysisk helse ligger.

En kiropraktor er primærkontakt for muskel- og skjelettproblemer i det norske helsevesen. Her kan utøvere få diagnose, behandling og rehabilitering. I tillegg til god kunnskap om bevegelsesapparatet og idrettsskader, kan kiropraktoren også henvise videre dersom det skulle trenges røntgen, MR eller videre utredning i spesialisthelsetjenesten.

 

Kildehenvisninger

  1. Janssen, I., LeBlanc, A.G. Systematic review of the health benefits of physical activity and fitness in school-aged children and youth. Int J Behav Nutr Phys Act 7, 40 (2010). Kilde
  2. Manuel J et. al. Coping with sports injuries: an examination of the adolescent athlete, Journal of Adolescent Health, 2002 vol: 31 (5) pp: 391-39. Kilde
  3. Patel DR, Yamasaki A, Brown K. Epidemiology of sports-related musculoskeletal injuries in young athletes in United States. Transl Pediatr. 2017;6(3):160–166. doi:10.21037/tp.2017.04.08. Kilde
  4. Drew, M.K., Finch, C.F. The Relationship Between Training Load and Injury, Illness and Soreness: A Systematic and Literature Review. Sports Med 46, 861–883 (2016). Kilde
  5. van Gent RN, Siem D, van Middelkoop M, et al, Incidence and determinants of lower extremity running injuries in long distance runners: a systematic review, British Journal of Sports Medicine 2007;41:469-480. Kilde
  6. Gao B, Dwivedi S, Milewski MD, Cruz AI Jr.. CHRONIC LACK OF SLEEP IS ASSOCIATED WITH INCREASED SPORTS INJURY IN ADOLESCENTS: A SYSTEMATIC REVIEW AND META-ANALYSIS. Orthop J Sports Med. 2019;7(3 Suppl):2325967119S00132. Published 2019 Mar 29. doi:10.1177/2325967119S00132. Kilde
  7. Ivarsson, A., Johnson, U., Andersen, M.B. et al. Psychosocial Factors and Sport Injuries: Meta-analyses for Prediction and Prevention. Sports Med 47, 353–365 (2017). Kilde
  8. Lauersen JB, Bertelsen DM, Andersen LB The effectiveness of exercise interventions to prevent sports injuries: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials, British Journal of Sports Medicine 2014;48:871-877. Kilde
  9. Leppänen, M., Aaltonen, S., Parkkari, J. et al. Interventions to Prevent Sports Related Injuries: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomised Controlled Trials. Sports Med 44, 473–486 (2014). Kilde
  10. THACKER, S. B., J. GILCHRIST, D. F. STROUP, and C. D. KIMSEY, JR. The Impact of Stretching on Sports Injury Risk: A Systematic Review of the Literature. Med. Sci. Sports Exerc., Vol. 36, No. 3, pp. 371–378, 2004. Kilde

Lignende behandlinger

Spedbarn

Spedbarn og babyer

En vanlig vaginal fødsel er ikke bare en belastning for mammaen, men påfører spedbarnet en blanding av kompresjon og trekkraft på vei ut til en ny virkelighet. Noen ganger går imidlertid ikke fødselen som planlagt. Det kan hende både mor og baby trenger hjelp.

Les mer