Myofascielle smerter

Teoriene bak myofascielle smerter har utviklet seg gjennom de neste hundre årene og på 1900 tallet begynte man å sette sprøyter i friske mennesker.

De fleste av oss har nok opplevd smerter fra muskler etter skade eller overbelastning. Dette er en naturlig del av livet, og smertene blir som regel borte dersom man tar noe hensyn i den neste tiden. Mange mennesker lever imidlertid med kroniske muskelsmerter og dette har vært en kilde til nysgjerrighet hos behandlere som er dokumenter helt tilbake til 1500tallet (1).

Teoriene bak myofascielle smerter

Teoriene bak myofascielle smerter har utviklet seg gjennom de neste hundre årene og på 1900 tallet begynte man å sette sprøyter i friske mennesker for å kartlegge hvordan irritasjon av muskler og bindevev kan skape smerte både lokalt og en andre områder enn irritasjonen. Dette dannet grunnlaget for kartleggingen av hvilke smerteområder forskjellige muskler kan ha.

Oppmerksomheten rundt myofascielle smerter økte på ny på 1950-tallet når begrepet ”myofascielle trigger punkt” ble popularisert. Det ble senere skrevet to bøker av Travel og Simon, ment for å hjelpe klinikere behandle myofascielle smerter mer effektivt. Fortfatterne av boka publiserte i tillegg 40 artikler om myofascielle smerter, og disse ble viktig både for å definere og å popularisere dette emnet . Den dag i dag er det mange som setter sin lit til triggerpunkter som en årsak til myofascielle smerter(1).

Selv om myofascielle smerter har vært en populær diagnose i over 60 år, er det i de siste 40 års forskning stor variasjon i hvordan det defineres (2). En gruppe eksperter bekreftet imidlertid i 2018 at kriteriene for et myofascielt triggerpunkt skulle bestå av tre punkter. Det skal være et ømt punkt i muskulaturen, man skal kunne kjenne et lite stramt bånd i dette ømme punktet, og det skaper en spredning av smerten når man trykker på det.

Et ”aktivt” triggerpunkt skaper smerte som gjenspeiler pasientens symptomer, og et ”latent” triggerpunkt bidrar ikke til pasientens symptomer (3).

Er triggerpunktet virkelig årsaken til Myofascielle smerter?

Selv mange mener at triggerpunkter er årsaken til myofascielle smerter, er det allikevel ikke en helt akseptert teori. Studiene som forklarer teorien har flere svakheter og kritikere mener det ikke er vitenskapelige holdepunkter for å si at triggerpunker i det hele tatt eksisterer (4). De aksepterer selvfølgelig at pasienter har vonde og ømme muskler, men mener man bør rette forskningen i andre retninger for å finne en forklaring.

Holder nervesystemet svaret på myofascielle smerter?

Man kan se at nervetråder ofte ligger i musklene der det er vanlig å finne triggerpunkter. Enkelte forskere foreslår derfor at det kan være en sensitivitet i disse nervene som fører til smerten som oppstår. De mener at lokale faktorer i nerven, som f.eks inflammasjon kan gjøre den ekstra sensitiv til press og til og med sende spontane signaler slik at man føler ubehag selv uten berøring (5).

Andre studier viser at man kan fremprovosere en smertespredning ved provokasjon av både bein, beinhinne, leddbånd og muskler. Mange typer vev, og ikke bare muskler, kan skape lignende følelser som beskrives fra et triggerpunkt. Noen mener dermed at myofascielle smerter mest sannsynlig er forårsaket av en endring i hvordan sentralnervesystemet bearbeider og tolker smerteinformasjon. Dette kalles sentral sensitivisering (6).

Myofascielle smerter hos kiropraktoren

Mange tror dessverre at kiropraktoren bare jobber med ledd. Det er heldigvis ikke sant. Her på Life Kiropraktikk tar vi en helhetlig undersøkelse, som innebærer både muskulatur, , ledd, nervesystem og en god prat. Forskningen på behandling av myofascielle smerter gjenspeiler at mesteparten av litteraturen beskriver triggerpunkter som årsak (7).

På Life Kiropraktikk liker vi å se på helheten. Så selv om vi behandler muskler, ledd og undersøker bevegelser, ser vi ikke på dette som enkeltstående årsak. De fleste problemer er en del av en helheten, så ofte må man i tillegg se på treningsvaner, generell helse og psykososiale faktorer. Hos mange med utbredte myofascielle smerter kan vi skape en bedring, og lindre smerter med behandling. Det er ofte også nødvendig å diskutere forventinger, stress og å skape en aksept for at enkelte begrensninger må settes.

Kildehenvisninger

  1. Shah JP, Thaker N, Heimur J, Aredo JV, Sikdar S, Gerber L. Myofascial Trigger Points Then and Now: A Historical and Scientific Perspective. PM & R : the journal of injury, function, and rehabilitation 2015; 7(7):746-761 Kilde
  2. Phan, V., Shah, J., Tandon, H., Srbely, J., DeStefano, S., Kumbhare, D., … Gerber, L. (2019). Myofascial Pain Syndrome: A Narrative Review Identifying Inconsistencies in Nomenclature. PM&R. doi:10.1002/pmrj.12290 Kilde
  3. César Fernández-de-las-Peñas, PT, PhD, DMSc, Jan Dommerholt, PT, DPT, MPS, International Consensus on Diagnostic Criteria and Clinical Considerations of Myofascial Trigger Points: A Delphi Study, Pain Medicine, Volume 19, Issue 1, January 2018, Pages 142–150, Kilde
  4. John L. Quintner, Geoffrey M. Bove, Milton L. Cohen, A critical evaluation of the trigger point phenomenon, Rheumatology, Volume 54, Issue 3, March 2015, Pages 392–399, Kilde
  5. Quintner JL, Cohen ML. Referred pain of peripheral nerve origin: an alternative to the “myofascial pain” construct, Clin J Pain, 1994, vol. 10 (pg. 243-51 Kilde
  6. Latremoliere A, Woolf CJ. Central sensitization: a generator of pain hypersensitivity by central neural plasticity, J Pain, 2009, vol. 10 (pg. 895-926) Kilde
  7. Hong, C. Treatment of myofascial pain syndrome. Current Science Inc 10, 345–349 (2006). Kilde

Lignende behandlinger

Spedbarn

Spedbarn og babyer

En vanlig vaginal fødsel er ikke bare en belastning for mammaen, men påfører spedbarnet en blanding av kompresjon og trekkraft på vei ut til en ny virkelighet. Noen ganger går imidlertid ikke fødselen som planlagt. Det kan hende både mor og baby trenger hjelp.

Les mer