Hvorfor hører vi ikke mer om stramt tungebånd?

Stramt tungebånd er ikke en ny diagnose eller en ny “fad” i medisin. Det ble først skrevet om dette på 1600-tallet, og på denne tiden ble det diagnostisert og behandlet raskt. Jordmødre hadde en lang lillefingernegl og brukte det til å rive opp stramme tungebånd ved behov på alle nyfødte barn slik at tungen kunne ha bedre bevegelighet. Men dette var ikke så hygienisk, derfor lagde en fransk kirurg et instrument som kunne brukes i stedet. Dette beskyttet blodårer og tungen fra ulykker. Så klipte de stramme tungebånd slik at babyene ikke skulle få problemer med å die, og heller ikke få problemer med uttalelsen når de begynte å snakke.

Stramt tungebånd gikk fra en ganske vanlig og lett kirurgi til et kontroversielt tema etter 1841 da det ble mindre kirurgi for “unødvendig” diagnoser. I tillegg ble mødre oppfordret til å gi babyene sine morsmelkerstatning på 1960- tallet. Da var stramt tungebånd en god grunn til å be de slutte med amming. Dermed ble klipping av stramme tungebånd nærmest “glemt” innen medisin. Nå begynner folk å bli mer kjent med det igjen og flere vet at dette kan være grunnen til at enkelte babyer har utfordringer med å amme (2).

Stramt tungebånd er en medfødt tilstand som har en påvirkning på tungebevegeligheten (3).  En baby trenger god tungebevegelighet for å løfte brystet til toppen av munnen å få melk (4). En bevegelig tunge er viktig for en sterk og god tilknytning til brystet.

Noen tegn på at babyen din kan ha et stramt tungebånd er (5):

  • Mamma`n har brystsmerter under amming
  • Babyen kommer av brystet flere ganger under amming
  • Klikkelyd fra babyen mens de dier
  • Babyen går ikke opp ivekt
  • Babyen har en hjerteformet tunge
  • Tungen ligger nederst i munnen når de gråter
  • Babyen har vanskeligheter med bevegelse av tungen – frem og til siden
  • Mamma`n kan oppleve brystbetennelse flere ganger

Flere babyer med stramt tungebånd forblir udiagnostisert selv om de kan ha problemer nårde dier. Det er derfor viktig å finne noen som er kjent med temaet. Kiropraktor Karen har både personlig og profesjonell erfaring med dette. Hun kan stille diagnose og henvise til spesialist for klipping ved behov. Ofte blir symptomene bedre kun ved behandling av muskulatur rundt tunge og nakke selv uten klipping. Etter et eventuelt klipp, er øvelser og behandling viktig for best og varig resultat.

Dersom dere har spørsmål om stramme tungebånd, eller lurer på om dette kan være grunnen til problematisk amming, så ta kontakt med Kiropraktor Karen Granlund på 69 87 80 80 eller karen@lifekiropraktikk.no.

 

References:

Fernando, C., Tongue Tie: From confusion to clarity, a guide to the diagnosis and treatment of Ankyloglossia (Tongue Tie), Tandem Publications, Sydney Australia, 1998

Webb A., et al., The Effect of Tongue-tie division on breastfeeding and speech articulation: A Systematic review, International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology, vol: 77(5), 2013

Jamilian A., et al, Ankyloglossia and tongue mobility, European Archives of Paediatric Dentistry, 2014

The Australian Breastfeeding Associations Guide to Breastfeeding – from birth to weaning, Breastfeeding… naturally, 3rd edition, 2011

Ballard, JL., Auer, CE., Khoury, JC., Ankyloglossia: Assessment, Incidence, and Effect of Frenuloplasty o the Breastfeeding Dyad, Pediatrics (2002), Vol110:5

 

Relaterte saker

No Comments Yet.

Leave a reply